Uttalelse fra LO i Stavanger og omegns årsmøte 25. april 2019:
Fellesskapstryggheten i norsk samfunns- og arbeidslivsmodell har vært en høy andel organiserte i arbeidslivet, der tariffavtaler har satt normen for lønns- og arbeidsvilkår. I stedet for lavtlønnskonkurranse har vi satset på fagutdanning, kompetanseheving og videreutdanning hvor fagbevegelsen har krevd økt bedriftsdemokrati og medbestemmelse. Vi har utviklet en arbeidslivskultur med selvstyrte arbeidere hvor kompetanse basert på erfaring og samspill mellom fagarbeidere, funksjonærer og ledelse på bedriftene har skapt høy produktivitet og nyskapings- og omstillingsevne.
Både i kraftkrevende industri og i olje- og gassnæringen har vi utviklet produksjonsmåter og teknologi som har redusert forurensing og utslipp til luft og vann betydelig over mange år
Norge er en industriell foregangsnasjon i helse, miljø, sikkerhet og klima og vi har en sikker, effektiv og miljøvennlig produksjon i mange bransjer, blant annet smelteverksindustrien. Også innen avfallshåndtering og kloakkrensing er vi langt framme.
Dette har vært mulig med aktiv næringspolitikk og nasjonal kontroll over en evigvarende vannkraft som har gitt industrien tilgang på fornybar og billig kraft. De siste åra har Norge bygget kraftkabler for eksport/import til Danmark og Nederland. To nye kabler er vedtatt bygget til Tyskland og Storbritannia, og det er søkt om en ny privat kabel til Storbritannia. Det internasjonale energibyrået (IEA) varsler at strømprisene vil bli doblet innen 2030, slik det ser ut så vil dette skje lenge før den tid.
Årsmøtet i LO i Stavanger og omegn krever;
- at en nasjonal langsiktig strategi må ivareta at norsk kraft skal videreforedles i industriproduksjon og industriarbeidsplasser i våre lokalsamfunn.
- stans i bygging av kraftkabler for eksport av elektrisitet til kontinentet, spesielt North Connect kabelen til England.
- Stortingets ja til å avstå suverenitet etter Grunnlovens § 115 ved å overføre makt fra norske energimyndigheter til EUs energibyrå ACER må reverseres.
- at prinsippet om næringsnøytralitet forkastes.
- en aktiv næringspolitikk i stedet for skattekutt..
- at aktivitet på norsk sokkel må bygge på best tilgjengelig miljø- og sikkerhetsstandarder. Norske myndigheter må stille strenge krav ved valg av utbyggere og leverandører. Økt vedlikehold og modifikasjoner er nødvendig for å ta igjen etterslep.
- at brønnplugging må igangsettes og intensiveres i perioder med lavere aktvitet i olje- og gassnæringen. Tiltak for økt utnyttelsesgrad i eksisterende felt må intensiveres.
- styrket ambisjon om å videreforedle våre marine naturressurser, skog og mineraler og naturgitte råstoffer i jordbruket for å videreutvikle og styrke primærproduksjonen og industriarbeidsplasser i hele landet innen bio-næringer og matindustri.
- at myndighetene utnytter offentlige anskaffelser med krav som innebærer at forskning- og utviklingsaktiviteter som fremmer industriell virksomhet blir styrket.
- at myndighetene tilrettelegger for og bærer transport og lagringskostnadene for å få flere fullskala karbonfangst og lagrings (CCS)- demonstrasjonsprosjekter i drift slik at CCS-teknologi kan utvikles til norsk industrieksport for å nå mål om reduserte klimagassutslipp.
- at det legges til rette for at prefabrikerte seksjoner og elementer innen bygg (som f.eks ferdige bad) blir produsert i Norge ved å utnytte den kompetansen vi har innen ferdighus og fra verftsindustrien (f.eks ved bygging av boligplattformer)
- at vi satser på videreutvikling av robot og CNC-teknologi med tanke på industrieksport.
- at det må legges ei ressursrente på fisk som blir sendt ubearbeidet ut av landet. Sjømatnæringa må sikres tilgang på framtidsrettet kompetanse
- nasjonal regulering av finansnæringen for å sikre at det igjen skal bli attraktivt å investere i realøkonomi, i stedet for i finans- og boligsektoren.