9.november var det 82 år siden den såkalte Krystallnatta hvor nazistene brant synagoger, knuste butikker eid av jøder og sendte 30 000 jøder til konsentrasjonsleirer. En rekke med partier og organisasjoner hadde sluttet seg til markeringen i Byparken i Stavanger, deriblant LO i Stavanger og Omegn. Leder Jo Jenseg holdt en av appellene.
Appell holdt av Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn under markering av krystallnatta.
Natta mellomn 9 og 10 november 1938 starta ei dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsane i Tyskland og Østerrike. 1400 synagoger blei brent og 7500 butikker blei vandalisert. Opptakten kom nokre dagar før, 29.oktober blei 17000 jøder, utan forvarsel, samla midt på natta og deportert til Polen. Den polske regjeringa ville ikkje sleppa dei inn og dei måtte tilbringe ei kald natt ute mellom grensestasjonane. Ein tysk jøde, Herschel Grynszpan, som hadde flykta til Frankrike, henvendte seg fleire gonger til den tyske ambassaden i Paris for å få hjelp til å lette situasjonen for sin familie. Etter å ha blitt avvist så endte det med at Grynszpan den 7.november skaut tredjesekretær Ernst vom Rath i magen og han døde nokre dager seinare. Drapet på Rath blei påskuddet nazistane brukte for å sette i verk den forferdelege pogromane som fekk namnet Krystallnatta etter alt det knuste glasset frå dei ødelagte butikkane. 30 000 jøder blei ført til konsentrasjonsleirane. Historia om dei vidare jødeforfølgelsane og gasskamra kjenner me så altfor godt til.
Den tyske presten Martin Niemöller satt som fange i Sachsenhausen og Dachau fra 1937 til krigen slutta i 1945. Han formulerte nokre ord som i 1946 ble publisert som eit dikt som blei kalt Likegyldighet. Diktet er blitt velkjent og kan oppsummere korfor me står her i dag:
Da nazistene tok kommunistene
Sa jeg ingenting
for jeg var ikke kommunist.
Når de tok jødene
Protesterte jeg ikke
For jeg var ikke jøde
Når de sperret inne sosialdemokratene
Sa jeg ingenting
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Når de tok fagforeningsfolkene
Protesterte jeg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Når de tok meg, da var det ingen igjen som kunne protestere
Niemöller ga fleire vesjoner av diktet kor han nevnte ulike andre grupper som var utsatt for undertrykking eller forfølgelse. Krystallnatta må derfor minna oss på at me ikkje kan godta forfølgelse og undertrykking av nokre som helst grupper i samfunnet. I dagens Europa ser me både at jødehat igjen oppstår, men ikkje minst ser me at det blir spredd hat mot innvandrarar generelt og innvandrere frå muslimske land spesielt. Historia frå Krystallnatta – og Niemöllers dikt – fortel oss at me aldri må la vere å protestere på slikt og at me aldri må godta at enkelthendingar blir brukt for å legitimere forfølgelse og hat.
Men har me nå lært av historia? I dag kappes politikarar om å ha ein såkalla streng og rettferdig innvandringspolitikk. Dei europeiske landa konkurrerer nesten om å ha den strengaste innvandringspolitikken. Kor har dette ført oss? Tusenvis av flyktninger har drukna i Middelhavet mens europeiske myndigheiter har sett på. Ikkje bare sett på, men dei har faktisk rettsforfulgt organisasjonar og enkeltpersonar som har gjort sitt beste for å redde folk frå drukningsdøden. Parallellane til den restriktive innvandringspolitikken som ramma mange jøder som flykta frå Tyskland etter Hitlers maktovertaking i 1933 bør vere ubehagelege for norske og europeiske politikarar. Sommaren 1933 skreiv Morgenbladet: «Skal vi oversvømmes av statsløse borgere?» i artikkelen blei politiske flyktningar samanlikna med rotter. Politikerne og politiet frykta for ein «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni». Igjen – skremmande likt det me kan se i dag. Alle dei drukna i Middelhavet og behandlinga av flyktingane i Moria-leiren på Lesvos i Hellas er ein skamplett på både norske og europeiske myndigheiter. Spesielt grotesk blei dette etter brannen i leiren i september.
Me må spørre oss om ikkje norske og europeiske myndigheter si behandling av flyktninger har bidratt til det hatet og menneskefiendtlege holdningane me ser blir spredt i kommentarfelt og blogger på internett. Jødehatet som frambrakte krystallnatta oppstod ikkje i november 1938. Det hadde allerede vart årtier og kanskje århundrer. Hitler fant ikkje opp jødehatet, han utnytta det – og kom med det nazistane kalte den endelege løysninga – gasskamrene.
Når skal me trekke desse lærdommane av historia – at måten me som samfunn, som myndigheiter, opptrer gir bensin til bålet som enkelte ønsker å fyre opp i synagoger, moskeer og flyktningemottak. Litt av vår lærdom må vere at dei mekanismene som skapte jødehatet gjorde det muleg for nazistene å ta makta i Tyskland – og at dei kunne gjennomføre grusomheitene sine. Me må tørre å ta opp at mange av desse mekanismene er til stades i dagens samfunn – mot jøder, muslimer og innvandrarar – i nokre land i Europa ser me påny forfølgelse av personar på grunn av seksuell legning. Me må stå saman om – uavhengig av politisk ståsted – om å stoppe at hat mot enkeltpersoner og grupper blir brukt for politisk vinning. Slå ned på politisk retorikk som legitimerer holdningar og hat me ser i kommentarfelta og på stader som document.no og resett.no.
Aldri meir nazisme eller fascisme – Stans all forfølgelse på bakgrunn av religion, etnisk tilhørigheit eller seksuell legning. Sei nei til alle former for rasisme.