Uttalelse fra LO i Stavanger og omegns årsmøte 25. april 2019:

Bemanningsbransjen har, etter lovendringen som forbyr 0-timers kontrakter og sikrer lønn mellom oppdrag, vist at de gjør hva som helst for å omgå intensjonene med lovendringen. Bemanningsbransjen truer jobb- og inntektssikkerheten og skyver all økonomisk risiko over på de ansatte. Byråene ønsker seg tydeligvis tilbake til et løsarbeidersamfunn slik det var vanlig for 150 år siden.

Behov for varierende mengde arbeidsfolk er ikke noe som plutselig oppsto i 2000, da innleie fra bemanningsbyrå ble gjort lovlig for alle bransjer i Norge. I perioden før år 2000 ble noen av de største industrianleggene i Norge bygget. De store plattformprosjektene i Nordsjøen, industrianleggene på Mongstad, Kårstø, Kolnes og Tjeldbergodden samt byggingen av ny flyplass på Gardermoen, er eksempler på slike anlegg. Bemanningsbransjen hadde ingen sentral plass på disse anleggene. Vi bygget landet da også, og det skal vi fortsatt kunne gjøre på samme måte i fremtiden.

Bemanningsbransjen endrer ansettelses- og organisasjonsforhold i flere bransjer. Endringer som truer kompetansen, senker produktiviteten, svekker sikkerheten samt hemmer medbestemmelse og lønnsdannelsen i disse bransjene. Det er ingen tvil om at store deler av den seriøse byggebransjen er enig i disse påstandene, og at de seriøse ville hatt større marginer ved et strengere regulert marked.

Meningen ved å åpne opp for bemanningsbransjen i år 2000, var at den skulle erstatte faste ansatte ved sykdom og permisjoner, men førte etter hvert til fullt frislepp der løsarbeidskontrakter dominerer.  Dette har skjedd i et så stort omfang at det ikke lenger gir noen mening å snakke om at fast ansettelse er hovedregelen.

Oppbyggingen av Akrim-sentre og andre tiltak viser seg å ha svært begrenset effekt på problemet. Utviklingen vi ser er at:

  • Ved nye oppdrag leier bedriftene inn i stedet for å ansette
  • Det blir vanskeligere for ungdom å få lærlingeplass da bemanningsbransjen ikke har lærlinger
  • Ungdom som har gått ut læretida må ta til takke med løsarbeiderkontrakter hos bemanningsbyråene.
  • «Fast ansettelse» med lønn mellom oppdrag, men med lave stillingsandeler, sender folk over på dagpenger eller sosialhjelp hver gang det er litt mindre å gjøre. Bemanningsbransjen bruker Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning for å omgå kravet om lønn mellom oppdrag.
  • Faglærte erstattes med ufaglærte da en langt mindre andel av bemanningsbyråenes ansatte har fagbrev.
  • Kontroll med lønns-og arbeidsforhold og helse-, miljø og sikkerhet pulveriseres.

Den eneste farbare veien for et seriøst og trygt arbeidsliv er å forby bemanningsbransjen.